"Vær utålmodig menneske" av Inger Hagerup

I humanismen er det mennesket som står i sentrum. De tror ikke på en Gud eller noen for for skaper. Mennesket er i sentrum, og livet er en naturlig prosess. Mennesket trenger ingen Gud til å hjelp dem på livets vei, for mennesket er utstyrt med fornuften, evnen til å reflektere og kunnskap kan løse problemer som menneskene vil møte, bare de bruker den riktig. 

Diktet «Vær utålmodig menneske» fremmer mange av disse sentrale synene på mennesket og verden. 
Det er for øvrig skrevet i 1947, kun noen år etter andre verdenskrig. I denne perioden kan det hende at fler fikk øynene opp for det "utradisjonelle". Etter å ha opplevd så mye grusomt, og kanskje mistet mange enn var glad i, var det nok for mange vanskelig å skulle tro at det fantes en Gud som kun ønsket dem det beste.
Diktet starter ikke med en skapelse som gikk over syv dager, som det for eksempel er beskrevet i Bibelen, men med å fortelle at allting langsomt ble til. Den langsomme utviklingen og ilden som er beskrevet i diktet passer med de forskerne som mener at alt stammer fra The Big Bang, og utviklingen fra små encellede organismer, til i dag fungerende mennesker med langt fler en kun en celle. Videre i diktet er det beskrevet at jorden vår langsomt seiler mot ukjent hav. Dette kan være et symbol på at jorden og universet hele tiden er i forandring, og hva som vil møte oss i fremtiden er det ingen som veit. «Langsomt seiler vår jord mot en ukjent havn»Mennesket har i hele diktet en sentral rolle, og alt bestemmes gjennom dets handlinger. Gode handlinger fører til en fredelig verden, mens dårlige handlinger fører til en verden med krig og urettferdighet. Hagrup skriver også at «Ingen kan måle vår fremtid, og ingen kan gi den navn. Men dette vet vi, at vi er med på å skape det evige livet, skape det ondt eller godt.» Dette er som skrevet tidligere et symbol på at hva vi møter i fremtiden er uvisst. Vår skjebne er ikke bestemt. 
«Livet er ikke bare hus og mat og penger.» Vi lever i dag i en veldig materialistisk verden, hvor penger, hus, klær, status, biler og sko har en stor rolle og innvirkning på oss.Det Hagrup understreker er at ikke noe av dette betyr noe, og at det burde være en indre kraft i hvert enkelt menneske som driver en – ikke hvor mye penger man har eller hvor fin mat man spiser.
Diktet har fått tittelen "vær utålmodig menneske". Med dette kan hun mene at vi mennesker skal strekke oss etter det som er godt. Vi skal ikke bare sitte på rompa, og ikke gjøre noe. Vi må komme oss ut i verden, se og oppleve nye ting. Få kunnskap og erfaringer. For det er vi som mennesket som utvikler jorda, og som er med på å forme vår fremtid. Vi ene og alene, uten hjelp fra en Gud eller andre høye makter.