Aktiv dødshjelp er vanskelig etisk dilemma å ta stilling til. Når man skal snakke om akiv dødshjelp er det ikke bare etiske problemer som dukker opp, men også juridiske og moralske spørsmål må drøftes. Jeg skal i denne oppgaven drøfte aktiv dødshjelp i lyset av konsekvensetikk, pliktetikk og holdningsetikk.Argumetnene mot aktiv dødshjelp går innenfor kategorien pliktetikske argumenter. Aktiv dødshjelp er en handling som innebærer at en eller flere personer aktivt tar livet av en annen person. En slik handling er i mot de normene og etiske verdiene vi mennesker setter svært sentralt i dagens samfunn. Pliktetikk vil også kunne argumentere for at vi krysser en linje vi ikke skal krysse ved aktiv dødshjelp. Når et liv skal ende skal ikke du eller jeg ha noe innvirkning på. Religion har også for mange en stor innvirkning når spørsmålet om aktiv dødshjelp kommer på banen. Ikke minst er det viktig å poengtere at leger og helsepersonell har som plikt å ta vare på et menneskes liv så lenge det lar seg gjøre. Et klart konsekvensetisk argument er at å tillate aktiv dødshjelp kan føre til at barmhjertighetsdrap blir en “vanesak”. Eldre mennesker kan føle seg som en byrde for resten av familien. De tar tid, er treige, trenger ekstra hjelp osv. Jeg jobber selv på et sykehjem, og opplevde en dag et slikt tilfelle. Det var tid for middag, og alle brukerne var samlet i dagligstuen. Jeg satt og matet en dame på godt over 90 år, da "Eline" ved siden av oss fikk besøk. Jeg gikk for å hente en jakke til damen jeg maten, og var borte i max 6 min. Da jeg kom tilbake sier besøket til "Eline": jaja mamma, vi får komme oss videre. En sykepleier prøvde å stoppe besøket fra å gå, men hun sier bare: Nei, hun kjenner meg ikke igjen. Sykepleieren prøvde å forklare at "Eline" trenger bare litt tid for å kjenne henne igjen. Besøket trodde ikke på henne, og gikk. Jeg satt meg ned litt seinere for å spørre "Eline" om det hadde vært hyggelig med besøk. Joda, hun syntes det, men klaget over at de alltid hadde det travelt. Mennesker som "Eline" kan ofte føle at de er en byrde for familien og samfunnet rundt. Ved å tillate aktiv dødshjelp kan konsekvensetikk bli at flere og flere eldre velger å dø tidligere enn de egentlig må, fordi de selv føler de er en byrde.
Dette gjelder ikke bare de eldre, men også mennesker som er litt annerledes i den form at de har downs syndrom, ME også videre.Selv er jeg imot aktiv dødshjelp fordi jeg mener det er Gud som har gitt oss livet i gave, og da er det bare han som kan ta det tilbake. Det skal ikke vi blande oss inn i. Mange mener at aktiv dødshjelp skal kunne være en mulighet, men da kun for noen få, spørsmålet da er hvor går denne grensen? og hvem bestemmer om du fyller disse kravene? Hvem skal bestemme disse kravene? Jeg tror at ved å si ja til aktiv dødshjelp vil det få konsekvenser i den form at eldre takker ja til tilbudet. Vi må også tenke på leger og helsepersonell som faktisk må utføre denne handlingen. Med meg selv veit jeg at jeg aldri ville vært den som satt den dødelige dosen. Som lege ville jeg kunne gå fra jobben og tenke, i dag reddet jeg, og hjalp jeg flere mennesker. Ikke tenke at i dag var mine handlinger med på å sende fru Karlsen i jorda. Samtidig har jeg forståelse for at mange synes det er vanskelig å se sine kjære lide og ha det vondt, hvert fall når pasienten selv ønsker å dø.
Kilder:
http://www.dagbladet.no/kultur/2003/03/30/365248.html
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar