Heksebrenning på 1500-tallet

"Brenn henne! Kast henne på bålet! Hun er en heks!"

Ja, slikt hørtes det kanskje ut på 1500-tallet da heksebrenning var vanlig.

Hekseprosessen var en forferdelige hendelser som pågikk fra 1420 til 1750. Dette var 

rettslig forfølgelse av folk som ble beskyldt for å drive med trolldomskriminalitet. Spesielt ille var det fra 1500 til 1600 tallet. Hele 45.000 kvinner endte livet i en haug med ved og kvist med flammende slikkende oppover kroppen. Det var for det meste bare kvinner som blei anklaget for trolldomskunst og kjetteri. Hekseprosessene innebar ofte tortur og umenneskelig lidelse.

Hvorfor alle disse kvinnene måtte ende sitt liv i flammehavet finner vi noen svar på i kirken og kristendommen på 1500-1600 tallet. Det har til alle tider fantes mennesker som var litt annerledes en resten av samfunnet. Mennesker som ikke passet helt inn. Også på denne tiden fantes det mennesker som kanskje hold seg litt for seg selv, hadde andre tanker og meninger enn kriken og folk flest. Det var ikke mye som skulle til før du kunne bli anklaget for å være heks. En nabokrangel, andre meninger enn andre osv. Terskelen for å anklage andre var som den er i dag, lav. 

Slike mennesker blei ofte sett på som trusler, og skapte derfor frykt blant nettopp kirken og befolkningen. Forklaringen blei ofte sett på som ganske enkel, personen var besatt av djevelen, eller hadde kanskje fått overnaturlige krefter ved å selge sjelen sin til satan og tjene hans budskap.

Kristendommen og andre argumentere for at slike mennesker måtte dø. Da ved å brennes på bål, for ved å gjøre dette ville de drive bort satan. På denne måten kunne kirken kvitte seg med de personene som var annerledes som silte seg i opposisjon mot samfunnet.

Det oppsto også andre ting på denne tiden. Reformasjon i kirken skjedde også på denne tiden, og det førte til at den romerske krike blei delt i do, og dannet den luthersk-protestantiske kirke, som inntil nylig har vært statsreligion i Norge. Hovedpersonen bak denne reformasjonen var Marin Luther. Han ønsket å bringe den opprinnelige kristendommen som man fant gjennom bibelen. Han hadde mange meninger om den romerske krike, men en av de viktigste var at tilgivelse ikke kan bli kjøpt, men bare mottas i takknemlighet.

 

Kristendommen blei nå en mer personlig tro hvor du ikke trengte å blottlegge deg med alle dine synder for en pave, men snakke direkte med Gud, og be han tilgi dine synder. Reformasjonen og dens virkning blei en slags tilpasning til nyere tid, og fikk derfor en sterk innflytelse på folk i Europa. 

Kilder:

http://no.wikipedia.org/wiki/Hekseprosessene

Tro og tanke, læreboken.

Mohammed og Buddha lufter tanker på facebook

En varm vårdag sitter Muhammed og chatter med sine venner på facebook. Plutselig kommer det opp en melding fra hans kollega Buddha. Det er lenge siden de to kollegaen har snakket sammen, men all uroen og krigene nede på jorden har ikke gitt de noe annet valg. De må sammen prøve og finne en løsning.
B: Hei, Muhammed hvordan går det? Fint vær i din himmel for tiden?
M: Hei, lenge siden sist! Ja, her er alt bra! Kan heller ikke klage på været.


B: Godt å høre at alt står bra til. Hver måned sender mine hjelper opp en månedsrapport fra jorden. De siste rapportene jeg har fått har vært urovekkende. Krig og elendighet preger jorden vår Muhammed! Hva skal vi gjøre?


M: Jeg har dessverre lagt merke til det selv. Menneskene ødelegger for hverandre og jordkloden. Vi må hjelpe menneskene til å forstå at roten til ondskapen og problemene er mangel på selvinnsikt og uvitenhet. 


B: Ja, også er det viktig at vi hjelper de på veien mot frelse! Slik at de tilslutt kan oppnå nirvana.  


M: Nirvana? På vei til frelse? Fortell meg mer om dette Buddha!


B: Jo nå skal du høre. Mine tilhengere, også kalt buddhister, og alle disse søker å oppnå nirvana. Denne frelsen oppleves som en tilstand av perfekte lykksalighet. 


M: Men hvordan er dette mulig? 


B: Muligheten til å komme til Nirvana, er gjennom Karma. Ja, du har vel hørt om Karma før, Muhammed?


M: Nei, det har jeg ikke, men det høres spennende ut! Forteller mer, fortell mer!


B: Karma er loven om årsak og virkning. De handlingene de gjør i livet nede på jorden føre til god eller dårlig karma. De gode handlingene fører dem nærmere nirvana, mens de dårlige fører de lengere bort. 


M: Jaha, men nå kommer 1000 kr spørsmålet Buddha. Hvordan får du de til å gjøre gode ting? Det er vel ikke sånn at du har en fjernkontroll på de? 


B: Nei gid jeg hadde det! Jeg har laget en bok som fungerer som en veileder for hvordan de skal oppnå den rette innsikt.  De er kalt den åttedelte veien. Den består av åtte punkter. 

Rett forståelse, rett tenkemåte, rett talemåte, rett handling, rett levevis, rett anstrengelse, rett oppmerksomhet og rett konsentrasjon. Klarer en buddhist å følge dette vil han oppnå nirvana, en indre ro.

Muhammed, har ikke du en slik vei eller hjelper for å få dine tilhengere til paradis?

M: Jo det stemmer det! Min tilhengere, også kalt muslimer må gjennom en lang rekke hendelser etter døden før jeg kan slippe de inn i paradis. 

B: Så når har de gjort nok da? 

M: Jeg måler dem etter deres gjerninger. Velger de den gode veien og gjør gode gjerninger vil Allah hjelpe dem videre. Gode handlinger vil føre til oppnåelse av Allahs nåde. Så kommer dommedag. Alle muslimer vil da bli kalt fram for domstolen, og de to registreringsenglene som har vært med muslimen hele livet kommer fram. Gode gjerninger skal legges til høyre på skålvekta og de onde i den venstre. 

B: interessant, Muhammed! Må si du har vært kreativ med din vei til frelse! 

Så vi er enige om at vi må hjelp våre tilhengere med å forstå at roten til ondskapen og problemene er mangel på selvinnsikt og uvitenhet. Samtidig som vi hjelper dem mot frelse så du og jeg ikke blir helt aleine i paradis og nirvana.

M: Ja, men hvordan skal vi dele det? 50/50?

B: Nja, Jesus, Shiva, Vishnu og Brahma blir nok neppe så fornøyde med den delingen tror jeg.

M: Nei, det har du nok rett i.. Sist jeg sjekket hadde jeg ca 23% av verdens befolkning på min side.. Tror jeg skal jobbe det jeg kan for å hvert fall opprettholde det tallet!

B: Høres ut som en lur tanke! Tror jeg skal gjøre noe av det samme selv! Hyggelig å lufte noen tanker og meninger med deg! Håper ikke det blir 1000 år til neste gang! Like forresten et flott profilbildet du har fått deg! 

M: Takk for det! Vi snakkes! 

Kilder:
Tro og tanke, lærebok, kapittel 1 og 8.

"Vær utålmodig menneske" av Inger Hagerup

I humanismen er det mennesket som står i sentrum. De tror ikke på en Gud eller noen for for skaper. Mennesket er i sentrum, og livet er en naturlig prosess. Mennesket trenger ingen Gud til å hjelp dem på livets vei, for mennesket er utstyrt med fornuften, evnen til å reflektere og kunnskap kan løse problemer som menneskene vil møte, bare de bruker den riktig. 

Diktet «Vær utålmodig menneske» fremmer mange av disse sentrale synene på mennesket og verden. 
Det er for øvrig skrevet i 1947, kun noen år etter andre verdenskrig. I denne perioden kan det hende at fler fikk øynene opp for det "utradisjonelle". Etter å ha opplevd så mye grusomt, og kanskje mistet mange enn var glad i, var det nok for mange vanskelig å skulle tro at det fantes en Gud som kun ønsket dem det beste.
Diktet starter ikke med en skapelse som gikk over syv dager, som det for eksempel er beskrevet i Bibelen, men med å fortelle at allting langsomt ble til. Den langsomme utviklingen og ilden som er beskrevet i diktet passer med de forskerne som mener at alt stammer fra The Big Bang, og utviklingen fra små encellede organismer, til i dag fungerende mennesker med langt fler en kun en celle. Videre i diktet er det beskrevet at jorden vår langsomt seiler mot ukjent hav. Dette kan være et symbol på at jorden og universet hele tiden er i forandring, og hva som vil møte oss i fremtiden er det ingen som veit. «Langsomt seiler vår jord mot en ukjent havn»Mennesket har i hele diktet en sentral rolle, og alt bestemmes gjennom dets handlinger. Gode handlinger fører til en fredelig verden, mens dårlige handlinger fører til en verden med krig og urettferdighet. Hagrup skriver også at «Ingen kan måle vår fremtid, og ingen kan gi den navn. Men dette vet vi, at vi er med på å skape det evige livet, skape det ondt eller godt.» Dette er som skrevet tidligere et symbol på at hva vi møter i fremtiden er uvisst. Vår skjebne er ikke bestemt. 
«Livet er ikke bare hus og mat og penger.» Vi lever i dag i en veldig materialistisk verden, hvor penger, hus, klær, status, biler og sko har en stor rolle og innvirkning på oss.Det Hagrup understreker er at ikke noe av dette betyr noe, og at det burde være en indre kraft i hvert enkelt menneske som driver en – ikke hvor mye penger man har eller hvor fin mat man spiser.
Diktet har fått tittelen "vær utålmodig menneske". Med dette kan hun mene at vi mennesker skal strekke oss etter det som er godt. Vi skal ikke bare sitte på rompa, og ikke gjøre noe. Vi må komme oss ut i verden, se og oppleve nye ting. Få kunnskap og erfaringer. For det er vi som mennesket som utvikler jorda, og som er med på å forme vår fremtid. Vi ene og alene, uten hjelp fra en Gud eller andre høye makter.

Etikk - Rett til å dø når en selv ønsker?

Rett til å dø når en selv ønsker? Skal vi tillate en handling der personer konkret fremkallern døden? 

Aktiv dødshjelp er vanskelig etisk dilemma å ta stilling til. Når man skal snakke om akiv dødshjelp er det ikke  bare etiske problemer som dukker opp, men også juridiske og moralske spørsmål må drøftes. Jeg skal i denne oppgaven drøfte aktiv dødshjelp i lyset av konsekvensetikk, pliktetikk og holdningsetikk.Argumetnene mot aktiv dødshjelp går innenfor kategorien pliktetikske argumenter. Aktiv dødshjelp er en handling som innebærer at en eller flere personer aktivt tar livet av en annen person. En slik handling er i mot de normene og etiske verdiene vi mennesker setter svært sentralt i dagens samfunn. Pliktetikk vil også kunne argumentere for at vi krysser en linje vi ikke skal krysse ved aktiv dødshjelp. Når et liv skal ende skal ikke du eller jeg ha noe innvirkning på. Religion har også for mange en stor innvirkning når spørsmålet om aktiv dødshjelp kommer på banen. Ikke minst er det viktig å poengtere at leger og helsepersonell har som plikt å ta vare på et menneskes liv så lenge det lar seg gjøre. Et klart konsekvensetisk argument er at å tillate aktiv dødshjelp kan føre til at barmhjertighetsdrap blir en “vanesak”. Eldre mennesker kan føle seg som en byrde for resten av familien. De tar tid, er treige, trenger ekstra hjelp osv. Jeg jobber selv på et sykehjem, og opplevde en dag et slikt tilfelle. Det var tid for middag, og alle brukerne var samlet i dagligstuen. Jeg satt og matet en dame på godt over 90 år, da "Eline" ved siden av oss fikk besøk. Jeg gikk for å hente en jakke til damen jeg maten, og var borte i max 6 min. Da jeg kom tilbake sier besøket til "Eline": jaja mamma, vi får komme oss videre. En sykepleier prøvde å stoppe besøket fra å gå, men hun sier bare: Nei, hun kjenner meg ikke igjen. Sykepleieren prøvde å forklare at "Eline" trenger bare litt tid for å kjenne henne igjen. Besøket trodde ikke på henne, og gikk. Jeg satt meg ned litt seinere for å spørre "Eline" om det hadde vært hyggelig med besøk. Joda, hun syntes det, men klaget over at de alltid hadde det travelt. Mennesker som "Eline" kan ofte føle at de er en byrde for familien og samfunnet rundt. Ved å tillate aktiv dødshjelp kan konsekvensetikk bli at flere og flere eldre velger å dø tidligere enn de egentlig må, fordi de selv føler de er en byrde.
Dette gjelder ikke bare de eldre, men også mennesker som er litt annerledes i den form at de har downs syndrom, ME også videre.Selv er jeg imot aktiv dødshjelp fordi jeg mener det er Gud som har gitt oss livet i gave, og da er det bare han som kan ta det tilbake. Det skal ikke vi blande oss inn i. Mange mener at aktiv dødshjelp skal kunne være en mulighet, men da kun for noen få, spørsmålet da er hvor går denne grensen? og hvem bestemmer om du fyller disse kravene? Hvem skal bestemme disse kravene? Jeg tror at ved å si ja til aktiv dødshjelp vil det få konsekvenser i den form at eldre takker ja til tilbudet. Vi må også tenke på leger og helsepersonell som faktisk må utføre denne handlingen. Med meg selv veit jeg at jeg aldri ville vært den som satt den dødelige dosen. Som lege ville jeg kunne gå fra jobben og tenke, i dag reddet jeg, og hjalp jeg flere mennesker. Ikke tenke at i dag var mine handlinger med på å sende fru Karlsen i jorda. Samtidig har jeg forståelse for at mange synes det er vanskelig å se sine kjære lide og ha det vondt, hvert fall når pasienten selv ønsker å dø.



Kilder:
http://www.dagbladet.no/kultur/2003/03/30/365248.html

Humanismen setter mennesket i sentrum og mennesket er den målestokken som alt annet vurderes ut fra. Mennesket er også ansvarlig for sine egne handlinger, og som i mange religioner gjelder også den gylne regel her: Vi skal ikke gjøre noe mot andre som vi ikke vil at andre skal gjøre mot oss. Dette er også kjent fra den gylne regelen som man finner i Bibelen; «gjør mot andre, det du vil andre skal gjøre mot deg». Vi kan knytte Bjørnsons sitat “Det er de gode gjerninger som redder verden. Ikke de store.” til denne humanetiske tenkningen. I en hektisk hverdag er det lett å glemme det å sette pris på små ting. Det er derfor veldig viktig å ikke glemme dem helt bort, fordi de kan ha stor innflytelse på et menneske. Det er utrolig hvor mye et lite "hei", kan gjøre. Jeg prøver selv å utfordre meg selv. Smile til mist 4 personer på skolen jeg ikke kjenner. Et smil kan forandre mye! :-) Jeg tror det er noe som dette Bjørnson mente med sitt sitat. Vi skal prøve å være gode mot hverandre, slik lager vi et fodt felleskap basert på kjærlighet og vennskap. Det er slik vi får samfunnet fremmover. Man må begynne i det små, og arbeide seg oppover.

Mohanadas Karamchand Gandhi blei født 2.oktober 1869 i Porbandar. Han var en indisk statsleder, filosof og fredsaktivist. Han ledes Indias kamp mot uavhengighet fra Storbritannia. Gandhi ville vise at det var mulig å kjempe og engasjere seg for viktige saker uten å bruke vold. Han giftet seg som 13 åring, og fikk seinere 5 barn. I 1888 forlot han familien for å studere juss i England. Han fikk seg jobb, men kom i konflikter med britiske myndigheter, og han tok imot en stillig i Sør-Afrika. I Sør-Afrika møtte han mye diskriminering av de innfødte og indere. Rasismen endret livet hans. Det var da han begynte å utvikle sine teorier om ikke-vold som den mest effektive kampen. For Gandhi var den politiske kampen en form for selv-realisering. Han var overbevisst, som hindu, om at alt levende er uløselig knyttet sammen og at enhver vold mot et annen levende vesen derfor ville være vold mot han også.
Han klarte å oppnå stor innflytelse på folk med sin ikke-voldige holdning. Når folk gjorde opprør og startet med vold, svarte Gandhi med å sulte. Det er kanskje vanskelig å tro at folk ville slutte bare fordi en liten mann valgte å slutte å spise. Men utolig nok hadde han stor innflytelse på mennesker.
Gandhi har blitt en av de mest innflytelsesrike personene på jorda. Bursdagen hans 2.oktober markes over hele verden som en minnedag for fred og ikke-vold.
Jeg er enig med Gandhi og hans ikke-vold metoder. Vold løser ingenting, og skaper bare mer uro, frykt og hat. Når man tenker over det, er det ganske utrolig at han klarte å påvirke så mange mennesker. Den lille tynne mannen.

Mitt lille land

22.september 2011 var dagen som snudde lille trygge Norge. Bomben i Regjeringskvartalet og skytingen på Utøya.
Det preget oss alle, og selv satt jeg på toget på vei hjem fra Oslo. Jeg dro fra Oslo 15 min før det smalt, og tanken har selvfølgelig streifet meg. Hva om jeg hadde vært der?


Jeg satt i Lillehammer kvelden før og lurte på om jeg skulle ta toget 11.00 eller 13.00 fra Lillehammer. Jeg valgte 11.00 toget, og i dag er jeg glad for at jeg valgte det toget. Hadde jeg valgt 13.00 toget, hadde jeg kommet midt i alt.

På vold svarte Norge på samhold og kjærlighet. Noe gjerningsmannen ikke hadde regnet med.
Med dette viste vi at han tapte, han fikk ikke ødelegge Norge.

"Lille fredfulle Norge viser verden hvordan man skal takle situasjoner som dette. Akkurat nå vil jeg rangere Norge som det største landet i verden, jeg har aldri sett noe lignende!" Barack Obama

Kirken har spilt en sentral rolle i dette fryktelige marerittet. Den har vært et sted hvor folk har kunne komme sammen. Be, tenne lys og sørge, alene eller sammen med andre. I denne situasjonen er vi blitt like. Muslimer, Buddhister, Kristine, narkoname, kongehuset, rike og fattige. Vi er alle mennesker med samme behov for trøst og kjærlighet.I sorgens hete er det mange som har klamret seg til håpet om at de skal få se sine kjære igjen. I kriken får de møte mennesker som kan fortelle dem om Gud, Jesus og himmelriket. For mange har dette vært en trøst. I kirken er alle velkommen, uansett religion og livssyn. Religionens rolle har for mange vært viten om at de skal få se sine kjære igjen, men også viten om at de ikke går aleine. Deres Gud vil være med dem, og bære dem igjennom denne vanskelige situasjonen.

De kan henvende seg til Gud når som helst. De kan fortelle han det som ligger dem på hjertet. Sinne, hat, fortvilelse og sorg.

For Gud tåler alt.

Mange mennesker mener i dag at kriken ikke har så stor betydning, men man ser i etterkant av 22.juli at kirken har stor betydning. Vi i Norge er heldige som har et sted vi kan samles i sorg.