Humanismen setter mennesket i sentrum og mennesket er den målestokken som alt annet vurderes ut fra. Mennesket er også ansvarlig for sine egne handlinger, og som i mange religioner gjelder også den gylne regel her: Vi skal ikke gjøre noe mot andre som vi ikke vil at andre skal gjøre mot oss. Dette er også kjent fra den gylne regelen som man finner i Bibelen; «gjør mot andre, det du vil andre skal gjøre mot deg». Vi kan knytte Bjørnsons sitat “Det er de gode gjerninger som redder verden. Ikke de store.” til denne humanetiske tenkningen. I en hektisk hverdag er det lett å glemme det å sette pris på små ting. Det er derfor veldig viktig å ikke glemme dem helt bort, fordi de kan ha stor innflytelse på et menneske. Det er utrolig hvor mye et lite "hei", kan gjøre. Jeg prøver selv å utfordre meg selv. Smile til mist 4 personer på skolen jeg ikke kjenner. Et smil kan forandre mye! :-) Jeg tror det er noe som dette Bjørnson mente med sitt sitat. Vi skal prøve å være gode mot hverandre, slik lager vi et fodt felleskap basert på kjærlighet og vennskap. Det er slik vi får samfunnet fremmover. Man må begynne i det små, og arbeide seg oppover.

Mohanadas Karamchand Gandhi blei født 2.oktober 1869 i Porbandar. Han var en indisk statsleder, filosof og fredsaktivist. Han ledes Indias kamp mot uavhengighet fra Storbritannia. Gandhi ville vise at det var mulig å kjempe og engasjere seg for viktige saker uten å bruke vold. Han giftet seg som 13 åring, og fikk seinere 5 barn. I 1888 forlot han familien for å studere juss i England. Han fikk seg jobb, men kom i konflikter med britiske myndigheter, og han tok imot en stillig i Sør-Afrika. I Sør-Afrika møtte han mye diskriminering av de innfødte og indere. Rasismen endret livet hans. Det var da han begynte å utvikle sine teorier om ikke-vold som den mest effektive kampen. For Gandhi var den politiske kampen en form for selv-realisering. Han var overbevisst, som hindu, om at alt levende er uløselig knyttet sammen og at enhver vold mot et annen levende vesen derfor ville være vold mot han også.
Han klarte å oppnå stor innflytelse på folk med sin ikke-voldige holdning. Når folk gjorde opprør og startet med vold, svarte Gandhi med å sulte. Det er kanskje vanskelig å tro at folk ville slutte bare fordi en liten mann valgte å slutte å spise. Men utolig nok hadde han stor innflytelse på mennesker.
Gandhi har blitt en av de mest innflytelsesrike personene på jorda. Bursdagen hans 2.oktober markes over hele verden som en minnedag for fred og ikke-vold.
Jeg er enig med Gandhi og hans ikke-vold metoder. Vold løser ingenting, og skaper bare mer uro, frykt og hat. Når man tenker over det, er det ganske utrolig at han klarte å påvirke så mange mennesker. Den lille tynne mannen.

Mitt lille land

22.september 2011 var dagen som snudde lille trygge Norge. Bomben i Regjeringskvartalet og skytingen på Utøya.
Det preget oss alle, og selv satt jeg på toget på vei hjem fra Oslo. Jeg dro fra Oslo 15 min før det smalt, og tanken har selvfølgelig streifet meg. Hva om jeg hadde vært der?


Jeg satt i Lillehammer kvelden før og lurte på om jeg skulle ta toget 11.00 eller 13.00 fra Lillehammer. Jeg valgte 11.00 toget, og i dag er jeg glad for at jeg valgte det toget. Hadde jeg valgt 13.00 toget, hadde jeg kommet midt i alt.

På vold svarte Norge på samhold og kjærlighet. Noe gjerningsmannen ikke hadde regnet med.
Med dette viste vi at han tapte, han fikk ikke ødelegge Norge.

"Lille fredfulle Norge viser verden hvordan man skal takle situasjoner som dette. Akkurat nå vil jeg rangere Norge som det største landet i verden, jeg har aldri sett noe lignende!" Barack Obama

Kirken har spilt en sentral rolle i dette fryktelige marerittet. Den har vært et sted hvor folk har kunne komme sammen. Be, tenne lys og sørge, alene eller sammen med andre. I denne situasjonen er vi blitt like. Muslimer, Buddhister, Kristine, narkoname, kongehuset, rike og fattige. Vi er alle mennesker med samme behov for trøst og kjærlighet.I sorgens hete er det mange som har klamret seg til håpet om at de skal få se sine kjære igjen. I kriken får de møte mennesker som kan fortelle dem om Gud, Jesus og himmelriket. For mange har dette vært en trøst. I kirken er alle velkommen, uansett religion og livssyn. Religionens rolle har for mange vært viten om at de skal få se sine kjære igjen, men også viten om at de ikke går aleine. Deres Gud vil være med dem, og bære dem igjennom denne vanskelige situasjonen.

De kan henvende seg til Gud når som helst. De kan fortelle han det som ligger dem på hjertet. Sinne, hat, fortvilelse og sorg.

For Gud tåler alt.

Mange mennesker mener i dag at kriken ikke har så stor betydning, men man ser i etterkant av 22.juli at kirken har stor betydning. Vi i Norge er heldige som har et sted vi kan samles i sorg.